Kjør debatt om bruk av evnetester!

Kapital Nr. 21, utgitt 5. desember 2019, starter på side 26 en 9-siders artikkel med tittelen «Staten siler bort jobbsøkere med å settkrav til IQ-nivå». Vi setter stor pris på initiativet til at det åpnes en bred debatt om riktig bruk av informasjonskilder i rekrutterings- og organisasjonsarbeidet.

Journalisten har jobbet med mange ulike talspersoner fra et relevant utvalg organisasjoner med ulike interesser i det norske arbeidsliv. Human Content har fått god anledning til å begrunne hvorfor det er riktig å jobbe på den måten vi anbefaler. Vi mener at enkeltpersoner blir bedre ivaretatt når menneskelige særpreg respekteres og anerkjennes, og derfor må vi kommentere artikkelen ytterligere.

Det kommer frem både kunnskapsløse og mer kunnskapsrike uttalelser i artikkelen, som i stor grad reflekterer det som publiseres i massemedia om lignende tema. Eksempelvis er det interessant at både Jan Aarskog i FO og Sivilombudsmannen Aage Thor Falkanger påpeker at kvalifikasjonsprinsippet er brutt.

Vi kan jo spørre oss selv: hvis vi ikke skulle jobbe etter denne metodikken, hva er alternativet? Arbeidsprosessen som er fulgt og beskrevet i artikkelen, følger kvalifikasjonsprinsippet nettopp slik Aarskog og Sivilombudsmannen beskriver: først gjør arbeidsgiver en utvelgelse basert på utdanning og erfaring, sannsynliggjør CV at kandidat er formelt og uformelt kvalifisert. Deretter vurderes personlig egnethet med tester og personlighetskartlegging, som diskuteres i intervju, og danner grunnlaget for en endelig rangering basert på en helhetlig vurdering av all tilgjengelig informasjon om kandidat opp mot informasjon om stillingen.

rekrutteringsprosess

Vi er takknemlige for at dette tema tas opp, og at alle som mangler forståelse for dette fagfeltet, men allikevel uttaler seg, får sagt hva de mener, så vi forstår hva de går rundt og tror. Det gir oss en gylden mulighet for å oppklare viktige misforståelser.

Artikkelens hovedtema er at det er galt å teste det journalisten har valgt å kalle IQ og intelligens. Vi mener det er riktigere å si evne fordi meningsinnholdet i ordene IQ og intelligens er misforstått. Hvorfor er det så galt måle evne, når vi kan måle, vurdere og rangere på alle mulige andre kriterier. Er det farlig å si at en person snakker mer enn en annen? At en person er mer strukturert, og en annen er mer fleksibel? Hvorfor er det så farlig å si at noen har mer evne som blant annet vil si at de lærer fortere og jobber bedre med mer kompleksitet.

Mange stillinger krever et evnenivå som de fleste har. Det finnes stillinger som passer til alle. Noen stillinger krever mer evne. Hvis en person har mindre enn det som skal til for å gjøre en god jobb i en stilling, så vil den personen mislykkes i stillingen. Hvis vi ikke kan teste evnenivået på en pålitelig måte, hvordan skal vi da kunne ta et forsvarlig valg når vi ansetter? Er det bedre å ikke teste, og risikere å plassere en person i en stilling der de vil mislykkes, enn å avdekke om personen har tilstrekkelig nivå, og hvis ikke, hjelpe dem inn i en rolle som de mestrer og trives med?

Aarskog og Falkanger har et ansvar. De påvirker hva aktører i arbeidslivet synes det er forsvarlig å gjøre. Hvis de gir feil signaler, risikerer vi å gjøre dårligere valg i ansettelser av mennesker. I dette tilfelle, rekruttering av viktige ansatte i Bufetat, må vi velge: unner vi barn som er blant de mest vanskeligstilte og sårbare vi har i samfunnet en mest mulig tilstrekkelig oppfølging, så må vi tørre å stille krav til hvordan Bufetat velger og følger opp de ansatte som skal gjøre den jobben.

En kortversjon av artikkelen med mange grove feil om hva som faktisk skjedde ligger på nettet her:

https://kapital.no/karriere/2019/12/staten-siler-bort-jobbsokere-med-sette-krav-til-iq-niva

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *